LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Å uttrykke seg skriftlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene. Dette er noe som man ikke bare lærer én gang, og så er man ferdig. Nei, det må stadig utvikles gjennom hele skolegangen, og det blir stadig satt høyere krav til tekstene. Jeg har nå vært ute i praksis i 10 dager. Jeg var på 3.trinn og der observerte jeg emnet lese- og skriveopplæring. Jeg fokuserte mest på skriveopplæring, for det var dette jeg hadde en oppgave om. Det er veldig spennende å observere de fem grunnleggende ferdighetene. Jeg var både i 1.- og 3. trinn, og så ulike undervisningstrategier innenfor dette emnet.  Nivået på elevene er ulike og dette varierer fra elev til elev. Derfor må hver enkelt av lærene tilpasse sitt opplegg slik at opplegget kan nåes for alle elevene, uansett hvilket nivå de skulle være på.


Når jeg var ute i praksis observerte jeg nettopp skriveopplæringen på dette trinnet. opplegget de hadde var stasjonsundervisning  Elevene var delt inn i fem ulike grupper, altså det var fem ulike stasjoner.  Det var helt tydelig at lærerne benyttet seg av prosessorientert skrivepedagogikk Det viktigste var at elevene faktisk skrev, ikke hvilke sjanger de skrev i. Lærer 1 var  ikke alltid så nøye på om de skrev så korrekt eller fint, bare de skrev. De jobbet mye med forarbeid og lagde tankekart og lister. Deretter lagde de ofte et førsteutkast til f.eks en fortelling, og deretter en felles bearbeiding med respons fra medelever, og til slutt en endelig fortelling. Det var et støttende klima for skriving i klasserommet, og det ble lagt vekt på eksplisitt undervisning. Begge lærerne gikk rundt i klassen og sjekket og veiledet enkeltelever, og elevene fikk tilpassede tilbakemeldinger. Begge lærerne la stor vekt på ros, og konstruktiv og konkret respons. Begge lærerne tok også for seg små mål av gangen.. Lærer 2 brukte mye humor og ironi i undervisningen. Hun gjorde seg også «dum», slik at elevene forstod poenget godt.