HVA ER ÅRSAKEN TIL AT ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FUNGERTE ELLER IKKE FUNGERTE?

I dette innlegget vil fokuset ligger rundt temaet «Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?», og da videre på et undervisningsopplegg jeg har selv undervist med/i og jeg selv syntes at dette fungerte.

Fag: Norsk

Tema: Sammenlignings dikt

Klasse: 3. Klasse

Tid: 12:05-13:45

Innledning: Som en begynnelse av timen begynte jeg å føre en samtale om hva dikt er. Grunnet dette var for å få vite bakgrunnskunnskapen til elevene.

Hoveddel:

Etter samtalen om hva dikt er begynte jeg å gjennomgå sjangertrekk ved dikt.  De viktigste sjangertrekkene ble gjennomgått før en videre innføring i hva sammenligningsdikt er.  Etter en innføring i hva sammenlignings dikt var for noe, skulle elevene snakke sammen to og to, for å fortelle hverandre hva dikt var for noe og hvilke kjennetegn dikt hadde. Så skulle de snakke sammen om hva sammenlignings dikt var for noe. Dette gjorde jeg for at de elevene som kanskje ikke hadde fulgt med eller forstått hva dikt og sammenligningsdikt var kunne få litt hjelp fra den de snakket sammen med.

Etter samtale med hverandre to og to skulle elevene lage eksempler på slike typer dikt sammen i plenum. Jeg skrev ned diktet på smartboardet. Elevene var veldig ivrige og jo flere verselinjer vi laget sammen jo flere ble med på å lage. Elevene var veldig ivrige. Når vi hadde laget 4 forskjellige sammenlignings dikt følte jeg at elevene hadde nok kunnskap til å lage et eget dikt individuelt, som vi da skulle henge opp bakerst i klasserommet. Når elevene ble ferdig med å lage diktet skulle vi avlutte med å illustrere til diktet. Slik at det ble litt penere å henge opp.

Avslutning:

Som avslutning av timen tok jeg en kort samtale for å høre med elvene hva de hadde lært i denne timen og om de husket hva strofe, verselinje, dikt, og sammenlignings dikt var og hva som kjennetegnet disse.

Jeg syntes timen fungerte veldig bra. Elevene var veldig ivrige på å lage sammenlignings dikt sammen med meg på smartboardet.  Det ble til slutt mange fine dikt som vi hang opp i klasserommet. Ved å ha en slik oppgave fikk eleven både skrevet en tekst, samtidig som de fikk illustrere til. Noe de syntes var gøy.  Det ble heller ikke brukt for lang tid på de forskjellige oppleggene, slik at det virket ikke som elevene syntes dette var kjedelig. I følge Postholm så er det viktig at et opplegg i en time ikke tar for lang tid, hvis det tar for lang tid med et opplegg kan det fort bli kjedelig for elevene og ting virke kjedelig.  (Postholm m.fl.2011:70)

Mitt spørsmål til deg er: «Tror du at dette opplegget hadde funket like godt for deg som lærer, som det gjorde for meg?». 

Kilder:

Postholm M. B., Haug P., Munthe E., Krumsvik R. J. Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand, Høyskoleforlaget AS. 1. utgave, 1. opplag 2011.