ULIKE STRATEGIER FOR Å SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg temaet: «Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?». Min praksisgruppe har snakket litt med våre praksislærere for å høre deres mening om dette temaet, og hva de mener er viktige elementer i et slikt tema.

En av de første tingene en lærer burde jobbe med for å skape et godt lærings miljø er gode relasjoner til elevene. I et klasserom der lærer-elev relasjonene er gode er det større sjanse for å ha et godt læringsmiljø, enn hvis en lærer har mindre gode relasjoner til elevene. Det å sette seg litt inn i interesser de ulike elevene. En god måte å skape relasjoner til elever er å se de fra litt annen vinkel enn inne i klasserommet. I slike stunder er turer veldig positivt. I slike stunder får læreren et annet syn og kan oppleve elever som annerledes enn når alle er i klasserommet.  Hvis elevene for eksempel har frilek og de spiller et spill, kan det at læreren er med på spillet også skape gode relasjoner. Ikke for mye spilling slik at læreren blir mer «kompis» enn voksen, men for eksempel å være med en runde er positivt. (Bergkastet, 2011).Et trygt læringsmiljø er et godt læringsmiljø. Det er også viktig for å skape et godt læringsmiljø er at det er «rom» for alle. Alle elevene skal kunne tørre å si det de mener. De skal kunne tørre å være muntlige uten at de blir sett ned på eller mobbet.  Det å si noe feil når en er muntlig, og ingen gjør narr av den eleven som sier feil, skaper også en trygghet blant elevene som gjør at flere tørr å være muntlig aktive. Alle skal være venner. Alle kan ikke være bestevenner med alle, men det å være venner med alle i klassen skaper god trygghet blant elevene. En strategi for dette er for eksempel å bytte sitteplasser eller ha forskjellige grupper når elevene samarbeider. Noen ganger kan elevene velge selv hvem de vil sitte ved siden av, andre ganger kan læreren bestemme.En annen strategi er å ha en god start på dagen.  Å ha en god start på dagen vinkles inn som å ha faste rutiner og faste opplegg. For eksempel når første time starter at læreren gjennomgår med elevene dag, dato og år, gjerne på engelsk. Etter dette kan en for eksempel gå gjennom dagen med elevene, slik at de blir bevisste på hva de skal ha som fag og når de skal ha det. Dette skaper trygghet blant elevene da de vet hva de skal gjøre hver morgen og kan forholde seg til dette.Et annet eksempel på strategier for å skape et godt læringsmiljø er å gi tydelig beskjeder til elevene er viktig. Gir en lærer for mange beskjeder ender det opp med at elevene ikke får med seg det de skal gjøre eller huske. God arbeidsro er også viktig. At elevene har en ro slik at de klarer å konsentrere seg om det de skal gjøre.Mitt spørsmål til deg er: «Kan PALS påvirke negativt til læringsmiljøet, og eventuelt hvorfor?».

Kilder:-          Bergkastet, Dahl, Hansen. Elevenes Læringsmiljø – lærerens muligheter.  3 oppslag 2011, Universitets forlaget.

MINE FORVENTNINGER TIL PRAKSIS

Nå er det ikke lenge igjen til den andre praksisperioden vi skal ha i løpet av første året som grunnskolelærerstudent.  Min første praksis som var før jul, fikk jeg veldig mange nye erfaringer og lærte utrolig masse.  I denne perioden som kommer nå skal vi være ca. fire uker som er litt lengre enn forrige periode. Derfor har jeg litt flere forventninger enn til forrige praksis periode.

Mine forventninger til denne praksisen vi skal inn i nå, er at jeg vil få nye erfaringer i læreryrket. Vil også skape nye erfaringer som det å være lærer. Jeg har lyst til å gå litt dypere inn i lærerrollen for å se forskjellige og ulike situasjoner, og får å få erfaringer til å takle de på best mulig måte.
Jeg har også lyst å få god veiledning i det å stå foran i klasserommet, klare å undervise og skape ro når det oppstår bråk.

Andre forventninger jeg har er at jeg skal lære utrolig masse av denne praksisen. Prøve å ta med meg alle erfaringene jeg får, og det jeg lærer av undervisning, observasjoner og andre ting til å gjøre meg til en bedre lærer.

MUNTELIGHET I SKOLEN - SAMTALE OG REOTRIKK

I dag skiller vi mellom muntelighet i undersivningen, og undervisning i muntelighet. Muntelighet er en av de fem grunnleggende ferdighetene og som er svært viktig for barn.  Lærerne er viktige muntlige forbilder for elevene. Derfor er det viktig som lærer å tenke på hvordan en formulerer spørsmål og leser tekster høyt for elevene. Det å ta pauser og ta seg tid til å reflektere over det en leser, er en god metode elevene bør lære tidlig for å bli god i muntelighet. 

De forskjellige muntelige sjangerene:

- Hverdagssamtaler.
- Helklassesamtalen.
- Monologen - fremføring, presentasjon
- Ulike verkstedøvelser som er eksprimintelle øvelser.

På tvers av dette skille mellom engangstekster og gjenbruktekster. Der engangstekster blir mest brukt på småtrinnet, og gjenbrukstekster på mellomtrinnet.  Når en blir flink til å snakke på flere mulige måter vil en utvikle sin muntelige bevisthet.  Muntlighet er en ferdighet som tidligere har fått lite oppmerksomhet i norsk skole. Men etter at de fem grunnleggende ferdighetene ble introdusert i lk06 har muntlig fått mer fokus. 

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det å kunne lese er en ferdighet, men også en kulturellkompetanse.  Leseutvikling starter når et barn blir interessert i bokstaver og ord, som også ønsker å finne meningen med disse. På forelesningene har vi vært i gjennom de forskjellige fasene både i skrive- og leseutviklingen.  

Skriveutvikling

Skribling

Bokstavutforsking.

Helordsskriving

Fonologisk skriving

Ortografisk skriving

Det er utrolig spennende å se eksempler fra de forskjellige stadiene og se hvordan elevene utvikler seg. Jeg mener dette temaet er et av de viktigste, og som lærer må en kunne dette. 

Leseutvikling

Pseudolesing

"Liksomlesing"

Helordslesing

Fonologisk lesing

Ortografisk lesing

Leseutviklingen består av fem dimensjoner, der alle dimensjonene henger sammen. Dette tilsier at alle er like viktig. Som lærer er det viktig å forstå hvordan en kan trene opp disse dimensjonene i praksis, slik at elevene lærer mest mulig. Dette fikk vi mange tips til under forelesningen:

ELEVTEKSTANALYSE

Etter å ha vært ute i praksis på småtrinnet i 10 dager, fikk vi en oppgave; elevtekstanalyse.
Jeg fikk  utdelt en elevtekst som har blitt skrevet mens jeg har vært ute i praksis fra en elev i 3.klasse. Hovedfokuset i teksten vil være på analyse av elevteksten.  Analysen vil inneholde elevens kommunikasjonsnivå  teksten nivå, setnings- og ordnivå og litt tilbake melding til eleven. Hovedtema i teksten er bondegården og dyr som lever på den.  Oppskrifta på analysen er henta fra boken: Elevenes tekst.

Teksten jeg skulle analysere handlet om grisen Klaus som bor i Fredrikstad.  Klaus elsker å se på supermann på tv, men en dag velter han tven så den detter i bakken. Klaus trur at tven er ødelagt og blir kjempelei seg. Han er redd for at mammaen hans skal bli sinna, så han løper ut, og ut på åkeren. Der møter han en hest og en geit, og forteller hva som har skjedd. De trøster han og forteller at de kan være med han hjem til mora, slik at de kan si unnskyld. Når Klaus og dyra hjem hjem ser de at mora sitter å ser på tv, og da viser det seg at tven ikke blei ødelagt Da vart Klaus glad.

Skriveren av teksten er en 3. klassing som er en av de flinkeste skriverne i sin klasse.

Situasjonen teksten er skrevet i er etter flere ukers jobbing med bondegården som tema, skulle elevene nå avslutte temaet ved å skrive en tekst som handlet om noe med bondegård å gjøre.  

Jeg syntes at sånn type analyse var veldig vanskelig, i tillegg får vi dette på eksamen. Så jeg vet jeg har mye å gjøre frem til det. 

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Å uttrykke seg skriftlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene. Dette er noe som man ikke bare lærer én gang, og så er man ferdig. Nei, det må stadig utvikles gjennom hele skolegangen, og det blir stadig satt høyere krav til tekstene. Jeg har nå vært ute i praksis i 10 dager. Jeg var på 3.trinn og der observerte jeg emnet lese- og skriveopplæring. Jeg fokuserte mest på skriveopplæring, for det var dette jeg hadde en oppgave om. Det er veldig spennende å observere de fem grunnleggende ferdighetene. Jeg var både i 1.- og 3. trinn, og så ulike undervisningstrategier innenfor dette emnet.  Nivået på elevene er ulike og dette varierer fra elev til elev. Derfor må hver enkelt av lærene tilpasse sitt opplegg slik at opplegget kan nåes for alle elevene, uansett hvilket nivå de skulle være på.


Når jeg var ute i praksis observerte jeg nettopp skriveopplæringen på dette trinnet. opplegget de hadde var stasjonsundervisning  Elevene var delt inn i fem ulike grupper, altså det var fem ulike stasjoner.  Det var helt tydelig at lærerne benyttet seg av prosessorientert skrivepedagogikk Det viktigste var at elevene faktisk skrev, ikke hvilke sjanger de skrev i. Lærer 1 var  ikke alltid så nøye på om de skrev så korrekt eller fint, bare de skrev. De jobbet mye med forarbeid og lagde tankekart og lister. Deretter lagde de ofte et førsteutkast til f.eks en fortelling, og deretter en felles bearbeiding med respons fra medelever, og til slutt en endelig fortelling. Det var et støttende klima for skriving i klasserommet, og det ble lagt vekt på eksplisitt undervisning. Begge lærerne gikk rundt i klassen og sjekket og veiledet enkeltelever, og elevene fikk tilpassede tilbakemeldinger. Begge lærerne la stor vekt på ros, og konstruktiv og konkret respons. Begge lærerne tok også for seg små mål av gangen.. Lærer 2 brukte mye humor og ironi i undervisningen. Hun gjorde seg også «dum», slik at elevene forstod poenget godt. 

Grammatikk!

På denne bloggen kommer det til å komme et blogginnlegg for hvert avsluttet fagemne. Jeg kommer til å skrive om hva vi har hatt om, hva vi har lært, og reflektere over hva jeg syntes om hvert emne. 

Det første fagemne vi nå er ferdig med er grammatikk. 

Grammatikk er viktig for min del. Ved hjelp av grammatikk kan man forstå tekster mye bedre og det gjør det lettere å få et bedre språk. Ved å lære denne typen grammatikk, føler jeg det er mye lettere å forstå grammatikk som er lettere. Det har også hjulpet meg med å forstå tekster lettere og forstå norsk grammatikk fortere.  Grammatikken vi har vært igjennom nå har vært grammatikk på et mye høyere nivå enn før. Vi har vært i gjennom fonologi, morfologi, syntakst og fraseinndelinger.

Kort oppsummert:

Fonologi er læren om språklydene. Morfologi er formlæren av språket. Fraser er ord innenfor en setning som fungerer som et setningsledd eller virker som en del av det.

Jeg syntes denne typen grammatikk har både vært lett og vanskelig. Det er noe som er vanskeligere enn andre ting, men det syntes jeg bare er bra.  Jeg vet med meg selv, at dette er et emne jeg kommer til å jobbe mere med. Blir veldig spennende og ha dette som eksamen til jul! Og til slutt, det blir spennende og se om jeg faktisk får et bedre språk ved å ha lært denne typen grammatikk.