ELEVTEKSTANALYSE

Etter å ha vært ute i praksis på småtrinnet i 10 dager, fikk vi en oppgave; elevtekstanalyse.
Jeg fikk  utdelt en elevtekst som har blitt skrevet mens jeg har vært ute i praksis fra en elev i 3.klasse. Hovedfokuset i teksten vil være på analyse av elevteksten.  Analysen vil inneholde elevens kommunikasjonsnivå  teksten nivå, setnings- og ordnivå og litt tilbake melding til eleven. Hovedtema i teksten er bondegården og dyr som lever på den.  Oppskrifta på analysen er henta fra boken: Elevenes tekst.

Teksten jeg skulle analysere handlet om grisen Klaus som bor i Fredrikstad.  Klaus elsker å se på supermann på tv, men en dag velter han tven så den detter i bakken. Klaus trur at tven er ødelagt og blir kjempelei seg. Han er redd for at mammaen hans skal bli sinna, så han løper ut, og ut på åkeren. Der møter han en hest og en geit, og forteller hva som har skjedd. De trøster han og forteller at de kan være med han hjem til mora, slik at de kan si unnskyld. Når Klaus og dyra hjem hjem ser de at mora sitter å ser på tv, og da viser det seg at tven ikke blei ødelagt Da vart Klaus glad.

Skriveren av teksten er en 3. klassing som er en av de flinkeste skriverne i sin klasse.

Situasjonen teksten er skrevet i er etter flere ukers jobbing med bondegården som tema, skulle elevene nå avslutte temaet ved å skrive en tekst som handlet om noe med bondegård å gjøre.  

Jeg syntes at sånn type analyse var veldig vanskelig, i tillegg får vi dette på eksamen. Så jeg vet jeg har mye å gjøre frem til det. 

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Å uttrykke seg skriftlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene. Dette er noe som man ikke bare lærer én gang, og så er man ferdig. Nei, det må stadig utvikles gjennom hele skolegangen, og det blir stadig satt høyere krav til tekstene. Jeg har nå vært ute i praksis i 10 dager. Jeg var på 3.trinn og der observerte jeg emnet lese- og skriveopplæring. Jeg fokuserte mest på skriveopplæring, for det var dette jeg hadde en oppgave om. Det er veldig spennende å observere de fem grunnleggende ferdighetene. Jeg var både i 1.- og 3. trinn, og så ulike undervisningstrategier innenfor dette emnet.  Nivået på elevene er ulike og dette varierer fra elev til elev. Derfor må hver enkelt av lærene tilpasse sitt opplegg slik at opplegget kan nåes for alle elevene, uansett hvilket nivå de skulle være på.


Når jeg var ute i praksis observerte jeg nettopp skriveopplæringen på dette trinnet. opplegget de hadde var stasjonsundervisning  Elevene var delt inn i fem ulike grupper, altså det var fem ulike stasjoner.  Det var helt tydelig at lærerne benyttet seg av prosessorientert skrivepedagogikk Det viktigste var at elevene faktisk skrev, ikke hvilke sjanger de skrev i. Lærer 1 var  ikke alltid så nøye på om de skrev så korrekt eller fint, bare de skrev. De jobbet mye med forarbeid og lagde tankekart og lister. Deretter lagde de ofte et førsteutkast til f.eks en fortelling, og deretter en felles bearbeiding med respons fra medelever, og til slutt en endelig fortelling. Det var et støttende klima for skriving i klasserommet, og det ble lagt vekt på eksplisitt undervisning. Begge lærerne gikk rundt i klassen og sjekket og veiledet enkeltelever, og elevene fikk tilpassede tilbakemeldinger. Begge lærerne la stor vekt på ros, og konstruktiv og konkret respons. Begge lærerne tok også for seg små mål av gangen.. Lærer 2 brukte mye humor og ironi i undervisningen. Hun gjorde seg også «dum», slik at elevene forstod poenget godt. 

Grammatikk!

På denne bloggen kommer det til å komme et blogginnlegg for hvert avsluttet fagemne. Jeg kommer til å skrive om hva vi har hatt om, hva vi har lært, og reflektere over hva jeg syntes om hvert emne. 

Det første fagemne vi nå er ferdig med er grammatikk. 

Grammatikk er viktig for min del. Ved hjelp av grammatikk kan man forstå tekster mye bedre og det gjør det lettere å få et bedre språk. Ved å lære denne typen grammatikk, føler jeg det er mye lettere å forstå grammatikk som er lettere. Det har også hjulpet meg med å forstå tekster lettere og forstå norsk grammatikk fortere.  Grammatikken vi har vært igjennom nå har vært grammatikk på et mye høyere nivå enn før. Vi har vært i gjennom fonologi, morfologi, syntakst og fraseinndelinger.

Kort oppsummert:

Fonologi er læren om språklydene. Morfologi er formlæren av språket. Fraser er ord innenfor en setning som fungerer som et setningsledd eller virker som en del av det.

Jeg syntes denne typen grammatikk har både vært lett og vanskelig. Det er noe som er vanskeligere enn andre ting, men det syntes jeg bare er bra.  Jeg vet med meg selv, at dette er et emne jeg kommer til å jobbe mere med. Blir veldig spennende og ha dette som eksamen til jul! Og til slutt, det blir spennende og se om jeg faktisk får et bedre språk ved å ha lært denne typen grammatikk.

Akademiske tekster

Hva er mine utfordringer i forhold til akademiske tekster?

Som student på høgskole stilles det krav til akademisk skriving. Dette er noe annerledes enn fra videregående. Så dette er da noe nytt for meg. Heldigvis fikk vi innføring i hva akademisk skriving er, og hvordan det gjøres.  I akademisk skriving skal fremstillingen av tekster være lesbare, ryddige og det kreves i tillegg oppgitte kilder.Mine erfaringer fra videregående er litt annerledes enn denne metoden for skrivning.  Poenget med akademisk skriving er å klare å skrive en god gjennomført tekst som fanger mottakeren. 

Det jeg sitter igjen med nå er at jeg tror hele prosjektet rundt akademisk skriving kommer til å være noe jeg måtte jobbe med. Både det å skrive troverdig til mottakeren og det å føre inn kildene på riktige måte.  Akademisk skriving er jo til for at studenter skal utvikle sine kompetanse innenfor flere områder, så jeg håper og tror at dette kommer til å gå bra!

- Kamilla.

Hei.

Dette er det første innlegget mitt på denne bloggen.  Denne bloggen har blitt opprettet som en fagblogg som kommer til å bli brukt i faget Norsk 1.