"HVORDAN ARBEIDES DET MED INTERKULTURELL KOMPETANSE I KLASSEROMMET?"

«Departementet mener en flerkulturell skole er kjennetegn ved et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne i skolen ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet» (Spernes 2012:55). 

Når vi kommer inn hovedinngangen til skolen så står det velkommer på alle de forskjellige språkene skolen har. Det står også en krukke med alle de forskjellige flaggene.  Interkulturell kompetanse er ikke noe som blir prioritert hver eneste time hver dag på den skolen jeg er i praksis. Men det blir arbeidet noe med det. Elevene er veldig flinke og bryr seg ikke om at andre er forskjellige.

Elevene jobber (når det er FN) i 14 dager med interkulturell kompetanse. Da er elevene delt inn i grupper som tar for seg hvert sitt land. Prosjektet heter «Bygg broer, ikke murer». Elevene har en slags «stand» som de står for der de har med kjennetegn fra de forskjellige landene.  Elever med annerledes kultur får da vise seg frem hvis det er ønsket.  Da kan gjerne foreldre ta med mat som er typisk for deres kultur.

Elever som kommer fra et annet land enn Norge får også GNO eller SNO kurs avhengig av hvilket nivå eleven er på. GNO er grunnleggende norskopplæring der eleven har egen læringsplan fra nivå 1 til nivå 3. Elevene har krav om 5 timer GNO i uken.  SNO er særskilt norskopplæring som foregår i grupper. Eleven trenger ekstra hjelp og har gjerne to-språklig lærer.

Temaer som har blitt jobbet med er:

-          Alfabetet på de språkene som tilhører elever i klassen.

-         Elevene har telt til 10 på de språkene.

-         Elevene har også jobbet med tidsforskjellen mellom landene de forskjellige elvene kommer fra.

-         Et annet eksempel er da elevene hadde naturfag og tema var gården. Da jobbet elevene med å finne de typiske gårdene fra de forskjellige landene.

Noen av grunnene til at dette blir gjort såpass sjeldent er fordi at det tar opp ekstra tid og arbeid for læreren. En annen grunn er at noen elever vil ikke snakke om sitt eget hjemland, og føler seg uvel når en snakker om det. Noen grunner til dette er at elevene har vonde minner fra det landet de kommer fra.

Hvordan arbeides det med interkulturell hos din praksisskole?

HVORDAN KAN DIGITALE TEKSTARBEID BRUKES I NORSKFAGET FOR Å LÆRE ELVENE Å SAMARBEIDE/LÆRE AV HVERANDRE?"

«Hvordan kan digitalt tekstarbeid brukes i norskfaget for å lære elevene å samarbeide/lære av hverandre?»

Min praksis gruppe valgte akkurat dette temaet på grunn av at det er dette vi har som tema denne uken. Dette innlegget er skrevet med innhold fra en hel uke. Altså at elever har gjort dette over flere dager, og ikke bare tatt ut i fra en time.

Oppgaven(e) gikk ut på at elevene har blitt delt inn i fem forskjellige grupper, der hver gruppe skulle ta for seg hver sin fugl. To av gruppene fikk samme fugl. Elevene hadde ikke jobbet så mye i grupper og samarbeidet sammen før, så det blei en av de første gangene elevene skulle samarbeide i grupper. Hver gruppe skulle fordele oppgaver slik at hver elev på gruppen fikk sitt eget spesialfelt med noe som handlet om fuglen.  Elevene måtte allerede her begynne å samarbeide om hvem elev som skulle få gjøre hvilke oppgaver.

Spesialfeltene:

1.      Hvordan ser fuglen ut?

2.      Hvor bor fuglen?

3.      Hva spiser fuglen?

4.      2 interessante ting om fuglen.

5.      2 interessante ting om fuglen.

Elevene fikk et hefte med fakta om fuglen og i dette heftet skulle de finne ut noe om sitt spesialfelt. Når elevene hadde funnet sitt spesialfelt brukte de en markeringstusj til å markere nøkkelordene med.

Med sitt spesialfelt skulle elevene skrive inn stikkord i en PowerPoint. Men først måtte de kladde. Elevene fikk Powerpoint-mal skrevet ut på ark, lik som den Powerpointen de skulle plotte inn i på datamaskinen.  PowerPointen hadde egen mal og elevene trengte bare å skrive inn stikkord og lime inn et bilde.  Elevene hadde også fått beskjed at de gjerne kunne lete på internett og i andre bøker etter fakta om sin fugl. For igjen at elevene skulle sette inn et eget bilde som passet til det de hadde skrevet om så måtte elevene også lære seg å søke i google, og kopiere bilder og lime inn i malen. Dette var en fin måte å gjøre sånn at elevene samarbeidet rundt dette.

Da Powerpointene var ferdig laget og elevene i slutten av uken hadde øvd litt hjemme, skulle de til slutt fremføre Powerpointen for resten av klassen. Poenget med dette var at elevene skulle få øve seg på fremføringer, samtidig som elevene skulle lære av hverandre. Elevene måtte også være et godt publikum for resten av elevene som ikke fremførte skulle lære noe av de andre. Elevene syntes at PowerPoint var veldig morsomt og de var veldig flinke når de fremførte. Det å kunne bruke digitale verktøy er en av de grunnleggende ferdighetene og nå har elevene fått en innføring i hvordan en skal bruke et eksempel på dette. (Postholm.2011:120)

Ved denne type gruppearbeid får elevene erfaringer fra det å jobbe sammen i grupper. Elevene måtte fordele oppgaver i gruppen og klare å jobbe sammen. Elevene får også erfaring fra å være fugleekspert, da de på sette seg litt inn i et tema.  En annen erfaring elevene får er når de skal fremføre for hele klassen. Grunnet til dette var at de andre elevene skulle lære om en annen fugl ved hjelp av å være publikum på fremføringene. 

Dette er en måte å bruke digitale tekstarbeid til læring for elevene samtidig som de lærer av hverandre. Har du et annet eksempel som en kan bruke?

HVA ER ÅRSAKEN TIL AT ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FUNGERTE ELLER IKKE FUNGERTE?

I dette innlegget vil fokuset ligger rundt temaet «Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?», og da videre på et undervisningsopplegg jeg har selv undervist med/i og jeg selv syntes at dette fungerte.

Fag: Norsk

Tema: Sammenlignings dikt

Klasse: 3. Klasse

Tid: 12:05-13:45

Innledning: Som en begynnelse av timen begynte jeg å føre en samtale om hva dikt er. Grunnet dette var for å få vite bakgrunnskunnskapen til elevene.

Hoveddel:

Etter samtalen om hva dikt er begynte jeg å gjennomgå sjangertrekk ved dikt.  De viktigste sjangertrekkene ble gjennomgått før en videre innføring i hva sammenligningsdikt er.  Etter en innføring i hva sammenlignings dikt var for noe, skulle elevene snakke sammen to og to, for å fortelle hverandre hva dikt var for noe og hvilke kjennetegn dikt hadde. Så skulle de snakke sammen om hva sammenlignings dikt var for noe. Dette gjorde jeg for at de elevene som kanskje ikke hadde fulgt med eller forstått hva dikt og sammenligningsdikt var kunne få litt hjelp fra den de snakket sammen med.

Etter samtale med hverandre to og to skulle elevene lage eksempler på slike typer dikt sammen i plenum. Jeg skrev ned diktet på smartboardet. Elevene var veldig ivrige og jo flere verselinjer vi laget sammen jo flere ble med på å lage. Elevene var veldig ivrige. Når vi hadde laget 4 forskjellige sammenlignings dikt følte jeg at elevene hadde nok kunnskap til å lage et eget dikt individuelt, som vi da skulle henge opp bakerst i klasserommet. Når elevene ble ferdig med å lage diktet skulle vi avlutte med å illustrere til diktet. Slik at det ble litt penere å henge opp.

Avslutning:

Som avslutning av timen tok jeg en kort samtale for å høre med elvene hva de hadde lært i denne timen og om de husket hva strofe, verselinje, dikt, og sammenlignings dikt var og hva som kjennetegnet disse.

Jeg syntes timen fungerte veldig bra. Elevene var veldig ivrige på å lage sammenlignings dikt sammen med meg på smartboardet.  Det ble til slutt mange fine dikt som vi hang opp i klasserommet. Ved å ha en slik oppgave fikk eleven både skrevet en tekst, samtidig som de fikk illustrere til. Noe de syntes var gøy.  Det ble heller ikke brukt for lang tid på de forskjellige oppleggene, slik at det virket ikke som elevene syntes dette var kjedelig. I følge Postholm så er det viktig at et opplegg i en time ikke tar for lang tid, hvis det tar for lang tid med et opplegg kan det fort bli kjedelig for elevene og ting virke kjedelig.  (Postholm m.fl.2011:70)

Mitt spørsmål til deg er: «Tror du at dette opplegget hadde funket like godt for deg som lærer, som det gjorde for meg?». 

Kilder:

Postholm M. B., Haug P., Munthe E., Krumsvik R. J. Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand, Høyskoleforlaget AS. 1. utgave, 1. opplag 2011.

ULIKE STRATEGIER FOR Å SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg temaet: «Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?». Min praksisgruppe har snakket litt med våre praksislærere for å høre deres mening om dette temaet, og hva de mener er viktige elementer i et slikt tema.

En av de første tingene en lærer burde jobbe med for å skape et godt lærings miljø er gode relasjoner til elevene. I et klasserom der lærer-elev relasjonene er gode er det større sjanse for å ha et godt læringsmiljø, enn hvis en lærer har mindre gode relasjoner til elevene. Det å sette seg litt inn i interesser de ulike elevene. En god måte å skape relasjoner til elever er å se de fra litt annen vinkel enn inne i klasserommet. I slike stunder er turer veldig positivt. I slike stunder får læreren et annet syn og kan oppleve elever som annerledes enn når alle er i klasserommet.  Hvis elevene for eksempel har frilek og de spiller et spill, kan det at læreren er med på spillet også skape gode relasjoner. Ikke for mye spilling slik at læreren blir mer «kompis» enn voksen, men for eksempel å være med en runde er positivt. (Bergkastet, 2011).Et trygt læringsmiljø er et godt læringsmiljø. Det er også viktig for å skape et godt læringsmiljø er at det er «rom» for alle. Alle elevene skal kunne tørre å si det de mener. De skal kunne tørre å være muntlige uten at de blir sett ned på eller mobbet.  Det å si noe feil når en er muntlig, og ingen gjør narr av den eleven som sier feil, skaper også en trygghet blant elevene som gjør at flere tørr å være muntlig aktive. Alle skal være venner. Alle kan ikke være bestevenner med alle, men det å være venner med alle i klassen skaper god trygghet blant elevene. En strategi for dette er for eksempel å bytte sitteplasser eller ha forskjellige grupper når elevene samarbeider. Noen ganger kan elevene velge selv hvem de vil sitte ved siden av, andre ganger kan læreren bestemme.En annen strategi er å ha en god start på dagen.  Å ha en god start på dagen vinkles inn som å ha faste rutiner og faste opplegg. For eksempel når første time starter at læreren gjennomgår med elevene dag, dato og år, gjerne på engelsk. Etter dette kan en for eksempel gå gjennom dagen med elevene, slik at de blir bevisste på hva de skal ha som fag og når de skal ha det. Dette skaper trygghet blant elevene da de vet hva de skal gjøre hver morgen og kan forholde seg til dette.Et annet eksempel på strategier for å skape et godt læringsmiljø er å gi tydelig beskjeder til elevene er viktig. Gir en lærer for mange beskjeder ender det opp med at elevene ikke får med seg det de skal gjøre eller huske. God arbeidsro er også viktig. At elevene har en ro slik at de klarer å konsentrere seg om det de skal gjøre.Mitt spørsmål til deg er: «Kan PALS påvirke negativt til læringsmiljøet, og eventuelt hvorfor?».

Kilder:-          Bergkastet, Dahl, Hansen. Elevenes Læringsmiljø – lærerens muligheter.  3 oppslag 2011, Universitets forlaget.

MINE FORVENTNINGER TIL PRAKSIS

Nå er det ikke lenge igjen til den andre praksisperioden vi skal ha i løpet av første året som grunnskolelærerstudent.  Min første praksis som var før jul, fikk jeg veldig mange nye erfaringer og lærte utrolig masse.  I denne perioden som kommer nå skal vi være ca. fire uker som er litt lengre enn forrige periode. Derfor har jeg litt flere forventninger enn til forrige praksis periode.

Mine forventninger til denne praksisen vi skal inn i nå, er at jeg vil få nye erfaringer i læreryrket. Vil også skape nye erfaringer som det å være lærer. Jeg har lyst til å gå litt dypere inn i lærerrollen for å se forskjellige og ulike situasjoner, og får å få erfaringer til å takle de på best mulig måte.
Jeg har også lyst å få god veiledning i det å stå foran i klasserommet, klare å undervise og skape ro når det oppstår bråk.

Andre forventninger jeg har er at jeg skal lære utrolig masse av denne praksisen. Prøve å ta med meg alle erfaringene jeg får, og det jeg lærer av undervisning, observasjoner og andre ting til å gjøre meg til en bedre lærer.

MUNTELIGHET I SKOLEN - SAMTALE OG REOTRIKK

I dag skiller vi mellom muntelighet i undersivningen, og undervisning i muntelighet. Muntelighet er en av de fem grunnleggende ferdighetene og som er svært viktig for barn.  Lærerne er viktige muntlige forbilder for elevene. Derfor er det viktig som lærer å tenke på hvordan en formulerer spørsmål og leser tekster høyt for elevene. Det å ta pauser og ta seg tid til å reflektere over det en leser, er en god metode elevene bør lære tidlig for å bli god i muntelighet. 

De forskjellige muntelige sjangerene:

- Hverdagssamtaler.
- Helklassesamtalen.
- Monologen - fremføring, presentasjon
- Ulike verkstedøvelser som er eksprimintelle øvelser.

På tvers av dette skille mellom engangstekster og gjenbruktekster. Der engangstekster blir mest brukt på småtrinnet, og gjenbrukstekster på mellomtrinnet.  Når en blir flink til å snakke på flere mulige måter vil en utvikle sin muntelige bevisthet.  Muntlighet er en ferdighet som tidligere har fått lite oppmerksomhet i norsk skole. Men etter at de fem grunnleggende ferdighetene ble introdusert i lk06 har muntlig fått mer fokus. 

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det å kunne lese er en ferdighet, men også en kulturellkompetanse.  Leseutvikling starter når et barn blir interessert i bokstaver og ord, som også ønsker å finne meningen med disse. På forelesningene har vi vært i gjennom de forskjellige fasene både i skrive- og leseutviklingen.  

Skriveutvikling

Skribling

Bokstavutforsking.

Helordsskriving

Fonologisk skriving

Ortografisk skriving

Det er utrolig spennende å se eksempler fra de forskjellige stadiene og se hvordan elevene utvikler seg. Jeg mener dette temaet er et av de viktigste, og som lærer må en kunne dette. 

Leseutvikling

Pseudolesing

"Liksomlesing"

Helordslesing

Fonologisk lesing

Ortografisk lesing

Leseutviklingen består av fem dimensjoner, der alle dimensjonene henger sammen. Dette tilsier at alle er like viktig. Som lærer er det viktig å forstå hvordan en kan trene opp disse dimensjonene i praksis, slik at elevene lærer mest mulig. Dette fikk vi mange tips til under forelesningen: